Bjørvika

Byformingsprosjekt BYKODE:
Oppdragsgiver Oslo Kommune, Plan og Bygningsetaten

BYFORM BYKODE

Byformen er basert på kvartaler oppdelt i flere gårds-rom og med kamstruktur mot Nyland Alle. Max bygge-høyde er 5 etg. mot syd og 7 etg mot nord med max etasje-høyde på 4m. Påbegynt bygg er beholdt i 12 etg . Øvrig bebyggelse får erstattet Barcodereglene med et nytt regelsett som baseres på Smart-Code. Dette er et generelt reguleringsverktøy som kan benyttes for bebyggelse og uterom for hele Bjørvika. Disse reglene skal sikre oppdeling av bygningsmassen horisontalt i 14-30m , variasjon i fasademodulering , variasjon i gårdsrom og i materialbruk innen gitte rammer. Som oppfølging av Byrådets klimainitiativ foreslås krav om bruk av massivtre som sammen med strenge energikrav har som målsetting å oppnå et nullregnskap for CO2 utslipp når lagringseffekt av tre er medtatt.
GATER

Mot Nyland Alle har fasadene sprang , arkader og glassbokser innenfor regulert fortauskant med smug inn i offentlige gårdsrom som er forbundet med passasjer parallelt med gaten (som Hæckishe Høfe i Berlin) . Bebyggelsen på sydsiden av gaten er flyttet 15m frem i 5 etg høyde som gir plass til 4 felter , 1 kollektivtrase med rabatt og fortau.
Sporgata utvides til 4 felter og heves 2 etg med tilknytning til Nylandsbroen for å avlaste Nyland Alle og på kort sikt erstatte Østre tangent. Langs Sporgata kan det bygges 5 etg over sporene med direkte adkomst og forbindelse til parkering under gaten. Tilsvarende løsning kan evt gjøres på nordsiden av sporområdet som en forberedelse til bebygde gateforbindelser på tvers av sporene.
Forbindelsen Stasjonsalmenningen foreslås som gangvei med butikker og publikumsservice under sporene i stedet for bro. På lang sikt bør Østre Tangent legges under sporene med direkte forbindelse til Schweigaardsgate som forberedelse til mulig tunnelforbindelse til Tøyen. Da vil Nylandsbroen nordover kunne rives og Akerselven åpnes ytterligere.

ILLUSTRASJONSEKSEMPLER


Barcode på maks 22 etasjer kaster lange skygger mot byen


Bykode på 8 etasjer kaster mindre skygge og legger an til å
fortsette byen videre over sporområdene.


Høyhus stenger for utsikten til fjorden fra bydelene bak.

SIKTLINJER
Det er etablert 3 nye siktlinjer på bakkenivå fra Grønland mot vannet:
– En i Stasjonsalmenningen der hevingen for bro er fjernet
– En fra forlenget Mandalsgate gjennom utvidet gate mellom B11 og B12 som føres helt ned til Bispevika.
– En fra Platousgate mot et utvidet vannspeil inn i sporområdet dersom historisk museum flyttes og Østre tangent som bro bortfaller.
For å sikre disse siktlinjene bør ny bebyggelse langs nord for sporene justeres noe.
Høydebegrensningene på 5-7 etg sammen med øvrige foreslåtte høydebegrensninger vil berge sjøutsikten for de viktigeste standpunktene som på Enerhaugen, Ola Narr og Kampen samt utsikten til åsene fra fjordbassenget.

AREALER
Det er foreslått butikker i 1 etg og opp til 3 etg i Sporgata, kontorer i de to etg over og boliger over som hovedsakelig blir liggende i gjennomlyste nord-syd gående lameller med utgang til takhager på de mellomliggende bygningene. Fordelingen kan variere en del ettersom bebyggelsesutfomingen er universal med dybder på mellom 12 og 20m. Nettoarealer over bakkenivå er i BRA:

B10 – B13 130.000 fordelt på forr. 25-35% kontor15-35% bolig 60-30% Sporgata nord 45.400 Nyland Alle 13.400

En typisk etasje er på 17.400kvm . For å oppnå regulert maksgrense på 195.000 må høyden på Bykode økes med 4 etg til 9-11 etasjer.I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

“BARCODE”: Gave eller ran?

Av Morten W. Krogstad (rådgiver Oslo Byes Vel) og Arne Sødal (siv.ark.)

Den første “Barcode”-blokken i Bjørvika kan man nå beskue fra Slottsplassen. De fleste av de bygg som skal komme etter, blir høyere. Det er heldigvis ikke ennå vedtatt, og vi håper at de partier som stilte ved kommunevalget vil si klart fra om de virkelig ønsker denne gigantbebyggelsen.

Den mest omfattende byplanregulering i norsk historie siden Kristian Kvarts Christiania på 1600-tallet, er i ferd med å bli en demokratisk skandale. Gjennom flere år med forhandlingsplanlegging er det spunnet et edderkoppnett av delplaner, arkitektkonkurranser og stadige endrede forutsetninger som har skapt et ugjennomtrengelig forvaltningskaos, umulig for vanlig interesserte beboere å sette seg inn i.
Forførende planer har først fanget, dernest lammet våre folkevalgte, hvorav mange føler seg ført bak lyset og ønsker, men vet ikke hvordan de skal komme seg ut av det. Den minste kontorblokken er allerede reist ved Bispelokket, og med den som utgangspunkt kan man, med “Barcode”-prosjektets illustrasjoner i hånden, lett danne seg en forestilling om hva slags monstrøst inngrep dette vil bli i hovedstaden.

Kommunens valg: Amfi-teppe eller høyhus-front?
“Barcode”-prosjektet saboterer Oslos egenartede karakter av teppeby og amfi, med så godt som hele byen på tilskuerplass mot fjorden. Basert på tidligere reguleringssjef Harald Hals’ analyse av hovedstaden har de folkevalgte i kommuneplanen vedtatt: “Byrådet mener at Oslos grønne preg med et klart amfilandskap med grønne åssider og teppekarakter på bebyggelsen som hovedprinsipp må opprettholdes som i dag.
Det er med stor undring vi opplever at man planlegger høy bebyggelse nede på orkesterplass i dette amfiet, og at de planlagte byggene i tillegg blir en kontorghetto nesten uten boliger og legger opp til et livløst city-miljø. Med alle sine besynderlige former er de uansett ekstremt lite arealeffektive, hvilket driver høydene i været. Derved blir store deler av byen bak liggende i skyggen det meste av året. Å bygge boliger over sporområdet mot nord, er det da lite sannsynlig at noen utbygger vil påta seg.

“Barcodes” brutale inngrep i byen
Et titalls foreninger, organisasjoner og politiske utvalg og lag ønsker å vise de konfliktskapende konsekvenser av disse hensynsløse planene, men også å presentere alternativer som forholder seg til byens landskap, etablerte bebyggelse og de beboere som blir berørt av utbyggingen. Myndighetene innhenter såkalt motekspertise, men kun som alibi. Og arkitektlauget, anført av Oslo Arkitektforening, tusler stort sett umælende og motstandsløst etter.
Vi har valgt en del standpunkter i både nære og mer fjerne omgivelser, hvorfra vi har illustrert “Barcode” stilt opp mot betydelig lavere kvartalsbebyggelse. Dette er et arbeid som Plan- og bygningsetaten skulle gjort, men her fungerer ikke forvaltningen; etaten går utbyggernes ærend. Den har tidligere presentert en del slikt materiale, men først og fremst slike sammenstillinger som skjønnmaler “Barcode”s virkning i bylandskapet. Etter at etaten ble presset til det, har vi fått se konsekvensene fra flere standpunkter, men ikke dem vi mener er treffende. Straks vi har foreslått representative utsiktssteder, har P&B flyttet seg noen meter unna, til punkter som ikke kan avsløre noe som helst.

Hvem får regningen?
Beboerne i Oslo øst må betale prisen for arkitektenes sløsende lek med former. De økte høydene må avvises. Vi vil i stedet foreslå en ny regulering med vesentlig lavere høyder, og slik at hele sporområdet kan bebygges. Dette vil gi en mer human bebyggelse og en bedre og mer bærekraftig byutvikling, som fortsatt vil gi mer enn nok profitt for utbyggerne.

Demokratisk underskudd
Vi bør nå slippe nye, innbyrdes sprikende, soloutspill fra politikere og forhandlinger bak lukkede dører med utbyggerne i regi av Plan- og bygningsetaten. Vi krever at det gjennomføres en demokratisk, deltakende og profesjonell prosess for å revurdere både Barcode og andre delområder i Bjørvika. I en ny behandlingsrunde må bebyggelsen senkes til 4-8 etasjer, og retningene på gateløpene må justeres. Deretter må man vurdere hvilken utforming og hvilket innhold bebyggelsen skal ha, samt vurdere gatebreddene på ny. Planleggingen av Bjørvika må ta utgangspunkt i  å sikre gode urbane kvaliteter, først og fremst for dem som skal bo og arbeide der, men også for alle som har glede av de muligheter for utsyn mot sentrum og fjorden som fremdeles er bevart i hovedstaden.

 

Artikkelen sto på trykk i Aftenposten Aften 17.oktober 2007, og ligger tilgjengelig på Aftenpostens nettsider:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2053805.ece?service=print